Siden det er verdensdagen for psykisk helse:

Takk.

Jeg vil takke alle som har lest bloggen min.
Folk som har kommer med gode ord og tanker (selv om det har variert hvor godt jeg har tatt dette imot).

Jeg vil takke alle for den omsorg de har vist meg, spesielt mine foreldre.
Jeg vil takke mine psykologer for klok innsikt.

Jeg vil takke for alle sjanser jeg har fått (og siste sjanser som jeg fått flere ganger).

Jeg vil takke alle som har åpnet seg til meg om sine problemer, om de forferdelige ting de sliter med.
Dere er mange, og dere er nok langt fra så alene som dere tror.
Og jeg vil takke for at dere har hatt mot til å fortelle meg ting, som dere har fortalt til få, om noen andre.
Jeg beklager til dere jeg ikke svarte godt nok, jeg sliter fortsatt med å være modig nok til å svare ærlig.

Og jeg vil takke de som lærte meg verdien av takknemlighet.
For ditt liv formes av hvordan du ser verden.
Om du ser etter gule biler, vil du finne mange gule biler.
Om du leter etter hvordan andre har det bedre, og hvordan du har det dårligere, vil du finne det.
Men om du leter etter ting å være takknemlig for, vil du bli mer takknemlig.
Og kanskje det er nok.