Les på eget ansvar

Month: December 2020

Senk skuldrene!

Senk skuldrene!

Jeg opplevde litt julestress selv den siste uken. Derfor ingen juleluker på en stund.

Men det jeg vet er at stress sjelden oppnår noe som helst, bortsette fra ubehag mot deg selv.

Senk derfor skuldrene, om en pakke er for sen er nok ikke det noen krise.

Om julepynten henger skjevt er det nok du som bryr deg mest.

Smil, ta dype pust, og slapp av.

Sett på en julesang.

Jeg anbefaler RolfJust Nilsen «Julekveld i skogen»

Her har du en versjon med passe cheesy julebilder til på youtube:

For det ble jul allikevel!

Klementin

Hvorfor spiser vi klementiner og mandariner til jul?

Klementin, eller noe sånt.

Skomaker Andersen hadde jo en, som han hadde stukket 24 nelliker i.
Hver dag tok han ut en i løpet av advent, mens Tøflus presenterte barns rettigheter (slik var barne-TV før), og et skopar ble fikset.
Hvis du forresten vil se skomaker Andersen ligger alt ute på NRK nett-TV, link HER.

Sitrusfrukt generelt tror jeg er valgt siden de en gang var nokså eksotiske. De måtte jo komme fra andre siden av havet, hvor Pippis pappa i dag er en politisk korrekt Stillehavskonge. Eller så kom de fra Middelhavsområdet. Nordsjøen og Barents er ikke kjent for sine sitrusavlinger.

Klementiner og mandariner smaker søtt, så det er jo noe dessert- og luksuspreg over det. Kanskje ikke like mye i dag,  hvor vi som regel har for mye av det søte. Sitrusfrukten ble også fraktet under dårligere forhold og trolig tregere enn frukt i dag, og ville derfor også vært kolossalt mye dyrere. Kanskje julegaven bare var en merkelig sydhavsfrukt, når den var eksotisk og dyr.
Og kanskje det har holdt med oss til i dag.

Mitt første kostholdsråd for jula er å kose deg gløgg i hjel, med gløgg og klementiner.

Midtvintershåp.

Jeg er født i midnattsolens rike. Mørketidens land.

Jeg kan ikke minnes snøfrie vintre, ei heller snøfrie julaftener i min barndom, men min bror sier at det var en snøfri julaften, da jeg var ung.

I nord, som ikke er helt “sivilisert” (takk Gud!) som sør, merker du hvor lite menneske er, og hvor mektig naturen er. Jeg har vært værfast på vei til videregående da jeg var ung. Min far og jeg kom halvveis til busstasjonen, fire mil unna, og måtte så snu og kjøre etter veistikker på hjemveien. Det var så kraftig vær at vi til slutt havnet på venstre siden av veien, det var så lite sikt. Vi skjønte det når brøytebilen kjørte forbi på vår høyre side.

Under sånne forhold er det lett å forstå hvorfor våre forfedre, som levde langt nærmere naturen enn oss, feiret midtvinter. Når solen var på sitt laveste, og dagene ble kaldere (januar er typisk kaldere enn desember, til tross for mer sol). Håp var det behov for. Man satt trolig mye inne, isolert i hus fra resten av samfunnet, bare din nærmeste familie og husdyr så du mye til.

Og noe håp var det, selv om dagene ble kaldere så hadde solen snudd. Man kunne koste på seg litt ekstra, og ete litt ekstra og spe på spekket. Se venner og bekjente, kanskje på hedenske festivaler, langt tid tilbake, eller i kirka, de siste hundreår.

For selv om man var i midtvinterens harde mørke og kulde, så kunne man så en spire av håp. Om en mild vår og en varm sommer. 

Jeg håper du har en spire av håp du kan dyrke. Eller at du i det minste har noe du kan søke etter! Gi ikke etter for den harde nåtid. For mørketidene i ditt liv går over, og en dag vil en sommerdag skinne igjen.

-OK HK

Advent. Ventetiden.

2020 føles som året som ble satt på vent. Vi har ventet på å åpne samfunnet, få ned R-tall og nye vaksiner.

Vi har ventet i ensomhet. På familie og venner, sammenkomster og klemmer.

Men vi nærmer oss slutten av ventetiden på vaksiner, og starter samtidig på ventetiden til julefeiringen.

Det har vært ett, og er fortsatt ett hardt år for mange. Mange er arbeidsledige eller permittert. Stress, ensomhet og usikkerhet er en altfor vanlig hverdag. Jeg er heldig. Jeg ble fast ansatt i en bedrift, og har en nokså trygg fremtid, både på kort og lang sikt.

Jeg vil derfor prøve å spre litt glede i disse siste ventedager, frem til jul.

For fremtiden er fortsatt så skjør og usikker, som ett mørke rundt oss.

Det er da man burde tenne lys. For lys gir varme, og håp. Lys kan brenne vekk det onde.

Mange bruker å tenke på ett lys når de mediterer, for å ha noe å fokusere på. Med dype pust inn fyller de sine egne lunger med luft, og lyset i tankene næres med gode tanker. Og med dype pust ut fordrives luften fra lungene, og lyset i tankene jager vekk stress og onde tanker.

Mange tenner lys for å minnes de døde.

I dag er mitt litt mer banalt, og jeg tenner jule-“treet” mitt.

Juletreet 2020

I år er det en enklere variant, rett på veggen.

Mens tidligere har jeg laget ett juletre med å sette reinhodet på stokker, drille hull i disse, og fylle disse med granbar.

Uansett hva du tenner lys for (eller om du ikke velger å gjøre det), så håper jeg du går bedre tider i møte, og at adventstiden din blir god!

-OK HK

© 2020 KJHS

Theme by Anders NorenUp ↑